Tom Waits & Keith Richards: Rått & Godt!

I dag, skal vi snakke om to av musikkens aller største hedersmenn. To innovative, kreative, myteomspunnede, inspirerende menn. Tom Waits, heretter kalt Far Sjøl, eller bare Far, og, Keith Richards, Die Riffmeister, Keef osv osv osv.

"Hvorfor?" spør kanskje du. "Idiotisk spørsmål!" svarer Sild. "Hvis du ikke vet hvem Tom og Keith er, har du ingenting her å gjøre!!!" utdyper han videre.
"Så, rolig nå, her ta no blodtrykksmedisin. Vi trenger alle de leserene vi kan få." svare Sur.

Introduksjon:
Keith Richards: Gitarist, låtskriver, samt vokal her og der, i The Rolling Stones.
Kjent for allsidige riffing og sniffing. Keiths lever har vært igjennom mer en 8 kameler kan tåle.
Hans karriere i Rolling Stones trenger ingen videre introduksjon.
Verdens kuleste fyr.
Tankekors: Nesten alle sangene Keith har hovedvokal på i Stones, er ballader...

Tom Waits: Låtskriver, pianist, gitarist, multiinstrumentalist, vokalist (i ordets rette forstand), skuespiller, performer, livsveileder.
Mindre kjent enn Keith, men elsket av de som kjenner han. Tom Waits har en av de mest trofaste fanskarer verdens har sett. Forståelig nok. Alt mannen tar i blir til edelsten.
Etter å ha tilbrakt 70 tallet i flaska, ved pianoet, fant han kona Kathleen, og gifta seg kort tid etter.
80-tallet ble mer eksperimentelt og en kunstnerisk triumfferd. Etter dette har han aldri set seg tilbake og levere album som kan få gråstein til å gråte og pietistiske avholdsfolk, til å feste.
Verdens kuleste fyr.

What the hell is he builing in there???
En dag satt vi her og tenkte at Far & Keef faktisk har produsert "overraskende mye" sammen.
Vi går kjapt igjennom deres møtespunkter. Til glede for alle musikkglade der ute :)

Spilleliste til lesingen:
Wimp
Spotify

Union Square:
Det åpner friskt. I beste "Stones goes rockabilly" stil vræler Far ut ordene "Well, time is always money, for the boys at Union Square!!!" Han snakker selvfølgelig om alle buisnessfolkene nede på Manhatten. Plata denne godbitene er hentet fra er Rain Dogs (mer om den en annen gang).
Det handler om livet i skyggesida, på fortauet, i renesteinen. Livet uten tak.
Keith spiller gitar som om det sto om livet, og når soloen hans kommer, kommer også de ufrivillige spastiske bevegelsene. For denne kan du umulig å sitte stille til.
På mange måter er Union Square, det perfekte eksempelet på vellykket artistsamarbeid.

"About four in the morning on a sunday.
Sacco drinkin' whiskey in church"

Chicago:
Etter mange års ventetid, kom albumet Bad As Me. Åpningen skuffet ingen!
Chicago har overraskende nok bare en akkord, men det betyr ingenting. Det skjer så mye at akkorder, noter, toner blir overflødig. Keith spiller fin fin gitar sammen med Fars Sjøls "faste" gitarist, Marc Ribot. Det er banjo, saksofon, klarinett, munnspill og trombone i bakgrunnen. Det hele ender opp i et inferno av en sang!
Det er rett og slett en forferdelig bra sang! Trollbindende og forførende.
Vi legger ved en fremførelse fra David Letterman Show. Noen foretrekker denne versjonen.

"With my coat and my hat, I say goodbye to all that.
Maybe things will be better in Chicago!"

Sleep Tonight:
Far Sjøl og Keef ble venner en gang på 80 tallet. Keith hjalp Tom med Rain Dogs, og Tom Waits var gjesteartist på Rolling Stones plata Dirty Works. Det er et av Stones dårligste, men det er ikke Tom Waits sin feil, mer Jagger/Richards krigen. Bandet var på randen av splittelse. Keith hadde et solonummer på vokal, Ronnie Wood (andre gitaristen) står for trommene. Tom Waits synger i bakgrunnen. Det hersker stor uenighet om hvem som spiller piano. Noen mener det er Chuck Leavell, andre mener det er Stones "faste" pianist Ian Stewart, mens de ulærde mener at det kan være Tom Waits. Vi nekter å tro at det er Tom som drar i gang pianoet, til det er det rett og slett for fint og organisert. Alt for utypisk Tom. At han synger i bakgrunnen derimot, det er vanskelig å benekte. Når man hører koret, blir man overbevist.
Uansett, Tom Waits lusker og lurer i kulissene på denne flotte balladen.
Det er godt mulig at Patti Scialfa (kona til  Springsteen) og Kristy MacColl (hun fra Fairytail Of New York) også korer her. De var iallefall med på plata.

"The robbed you of your dignity
They even steal your heart from me
It ain't revenge, you understand
Baby, I just want to know who dealth this hand"


Satisfied:
I 1965 ga Stones ut en av rockens bautastener, (I Can't Get No) Satisfacion. Say no more.
Tom Waits ville lage en hyllest til denne sangen, og kanskje hans gode venn Keith?
Som Tom sa i et intervju:
"I looked at this guys and though, if these people can't get satisfied, who the hell can?"
Sangen humper og stumper avgårde i beste Tom Waits stil. Det vræler og hyller fra både orgel, gitar og stemmebånd.
"Now Mr. Jagger and Mr. Richards, I will scrath where I've been itching"

"When I'm gone
When I'm gone
Roll my vertebrae out like dice
Let my skull be a home for the mice"

Big Black Mariah:
Blueslåt fra Rain Dogs. Når det gjelder teksten på denne sangen, så er det en eksamensoppgave til professorstudiet i litteratur ved Harvard University. Ingen har enda bestått det.
Musikken er noe enklere. Rå vræle og rockeblues. Mye flott go'fot i denne lille rakker'n!
Kontrabassen driver vanvittig og trommene gjør som de vil. Keith er minimalistisk, men perfekt. Flott liten solo også. Noen sanger er vanskelige å beskrive, dette er en av de.
Kos dere! Hiv dere gjerne på tekstanalyser og gi oss tilbakemelding.
Vi tenker stikkord som død, flykt, hedonisme.
Big Black Mariah er Silds favoritt på lista.

"He's got a wooden coat this boy
Is never coming home"

Blind Love:
Endelig en countrysang. Som dratt ut av Nashville. Det går i fin laidback stemning. Det er trist kjærlighet, igjen. "Now I wonder where you are, and whisper your name. The only way to find you is if I close my eyes." Keith gjør sannsyligvis sin mest sjelfulle vokalbidrag i bakgrunnen. Hør etter hans koring: "whisper your name!". Ståpels herfra til månen! Det lukter litt hest av hele seansen, iallefall når fela kommer mot slutten. Den eneste gode kjærlighet, er blind kjærlighet.
En av de store styrkene til både Tom og Keith, er at de begge er i stand til å skrive gode sanger i alle mulige sjangere. Du sitter kanskje der og tror at countrymusikk er bare no skitt og eventyraktige tekster om hjerte og smerte. Vel, sett på Blind Love, skru opp lyden, finn fram whiskeyen og overrask deg selv!

"They say if you get far enoug away, you'll be at your way back home.
Well, I'm at the station and I can't get on the train."


Harlem Shuffle:
Stones gjorde en gammel r 'n b låt fra '63. Sannsynligvis fordi Jagger/Richards ikke klarte å lage noe hitvennlig selv, eller bare kranglet.
Det er ting som tyder på at Tom korer.
Harlem Shuffle blir dessverre litt ødelagt av "det overproduserte 80-tall", selv om den klarer seg overraskende bra.
Verken Sur eller Sild er noe særlig glade i denne sangen, så vi hopper rett til neste.

"Do the moneky shine?
Yeah yeah yeah!"

Last Leaf:
En søt liten ballade om å være "det siste bladet på treet".
Veldig typisk Tom Waits ballade. Enkel melodi, sjelfullt framført, flott tekst. Liker du denne, har du mange gode låter foran deg. Keith synger fin fint i bakgrunnen, og hans gitar er perfekt, igjen.

Hell Broke Luce:I 2004 ga Far Sjøl ut albumet Real Gone, der var Day After Tomorrow. En anti-krigs sang. Regnes som hans første "politiske" sang. Et brev fra en soldat i Irak.
Road To Peace fra 2006 er nærmest en satire på Midtøsten konflikten.
2011: Far er fortsatt forbanna! Han har mer på hjertet...
I et inferno av en krig brøler Far ut all sin eder og galle over alt som er galt med de politiske avgjørelsene, urettferdigheten, og det meningsløse med krig.
"How is it that the only ones responsible for making this mess
Got their sorry asses stapled to a goddamn desk"

Raseriet er til å ta og føle på. Musikalsk er den genial. Det er vanvittige lyder. Gitarer som høres ut som maskingevær, trommer som høres ut som marsjerende soldater.

Dette er Tom Waits i et nøtteskall. Ingen gjør ting som dette.
Musikkvideoen er like tøff.

"Left, right left!
When I was over here I never got to vote
I left my arm in my coat
My mom she died and never wrote
We sat by the fire and ate a goat
Just before he died he had a toke
Now I’m home and I’m blind
And I’m broke
What is next?"

That Feel:
Ingen lager bedre ballader en Tom Waits. That Feel avslutter det mørke mesterverket Bone Machine fra 1992. Et album spilt inn i en kjeller, der gjennomgangstemaet er døden.
Hvem sa vi ville ha lystige sanger?
Sangen er skrevet sammen med Richards, som og bidrar på vokal og gitar. Det er blant Toms beste.
Så vakker at jomfrubudeier i bunad i Hardanger blir stygg.
Sangen handler om Følelsen. Den Følelsen. Den du aldri kan miste om du først har fått den.
Det er grunn til å tro at han snakker om den kreative følelsen, men sangen er åpen for alle mulige tolkninger.
Koret er sannsynligvis det sykeste du vil høre på et seriøst album, som et lag med pirater. Sangen er den vakreste.
Dette er Sur sin favoritt av Waits/Richards samarbeidene.

"I cross my wooden leg
And I swear on my glass eye
It will never leave you high and dry
Never leave you loose
It's harder to get rid of than tattoos"

Shenandoah:

I 2006 kom det ei plate med navn Rogue's Gallery: Pirate Ballads, Sea Songs, and Chanteys.

En samling låter om livet på havet. Kjente artister gjorde shantyer og piratsanger. Delvis inspirert av Piratfilmene med Johnny Depp. Keith var inspirator for Depp og gjorde og en liten gjesterolle som faren til Jack Sparrow. 

Oppfølgeralbumet kommer snart. Herfra kommer den siste sangen.
Sa vi piratkor? Javisst! :)

Son Of Rogues Gallery - "Shenandoah"

Stay tuned!

Fisking & øl

Fisking:
Fisking er en fin ting. En kan sitte mutters aleine enten ved et lite skogstjern, eller ute på det store blå havet. Nesten like fint i drittvær, som i flott vær. Er du heldig, får du middagen gratis også.
At fisk er sunt, det skal vi glatt hoppe over. Det får rosabloggerne ta seg av å skrive om.
Fisk er godt. Det er det som betyr noe. Og, fisking er gøy!
Fisking er like gøy alene, som sammen med venner.
Fisking er tradisjonelt sett en mannehobby. Hvorfor? Action, natur og alenetid.
3 stikkord som oppsummerer mye.
Man slipper unna hverdagens mas og tjas fra jobb, kjerring og alt det der.
Ute på havet er det bare du, Det Store Dypet, og håpet om kjempefisken.
Vi har tenkt å skrive en del om fisking fremover, fordi Sild er født og oppvokst med fiskemani.
Det vil komme anekdoter fra De Store Slagene, hverdagstips, samt gode fiskehistorier.

Sluktipset:
Er du ute etter lyr og sei en måneskinnskveld? Eller kanskje det er en lysmast i nærhetene.
Da er Sølvkroken Tobis Sort et sikker vinner.
Rekorden til Sild, er 13 fisk på 13 kast, (etter det gjorde ulykkestallet jobben sin...).
Kast ut, slipp den helt til bunnen og sveiv inn like sent som bestemor går til butikken tidlig en mandags morgen. Er det lyr eller sei i nærheten vil den garantert bite på da.
Undertegnede har utelukkende prøvd ut dette ved en munning.
Når det gjelder flo og fjære har dette lite å si for lyr og/eller sei, men erfaringsmessig er det større sannsynlighet for å få flere arter ved flo.
Lykke til, god middag, et godt og stek i setersmør ;)

Øl

Vi har ikke tenkt å drive med utbredt øltesting. Det er det mange fler som gjør bedre enn oss, men nå og da vil vi skrive noen ord om noen øl :)

Aass Pale Ale:
En blindtest og sammenligning.
Sur har i nyere tid påstått at etter at Aass Bryggeri skiftet etikett på boksen har de også forandret smaken. Venner, Sild inkludert, har ment at Sur var litt for høy på sin egen smaksvurdering.
I kveld skulle de blindtestes. Vi fant en boks av den gamle sorten, og måtte da teste mot den nye.
Sild skjenket glassene omstendelig til tonene av Kinks. Gode tider!
Luktesans, synssans og smakssans ble testet grundig. Sur mente at den første ølen var ørlite mer fruktig og hadde mer fruktpreg med et hint av banan, mens den andre var noe mer metallisk og mindre sødme og smakte noe mindre.
Han hadde rett! Det var gjort en forandring!
De gamle er fortsatt eldst!

"Old Golden Hen":
Den gamle gyldne hanen. Morland Brewery.
I dag skulle den til pers. Lenge hadde den vært uprøvd, inntil i dag.
Sur var noe skeptisk, mens Sild var nysgjerrig, som alltid. Intet nytt under solen.
Sur: Lys og fruktig, men uten veldig mye særpreg. One in a million. Synes allikevel at den var ganske ok. En god ale, bare overpriset.
Sild: Fin og fruktig, pen farge. God som tørstedrikk på en sommerfisketur, men vel så god til fangsten!

Zen ordtak:
En munk spurte Mester Haryo: "Hva er veien?"
Haryo svarte: "En mann med åpne øyne faller i brønnen."


Stay tuned.

Anywhere I lay my head, I'm gonna call my home :)

Topp 3 musikkalbum 2012

Musikk:

Året 2012 er nå forbi, og som så mange andre, må vi oppsuymmere det. Vi har laget en topp 3 liste over fjordårets beste plater. Fri for hipsterfjas fra VG og Dommedagbla', kun ordentlig gammelmannsrock!
Vi kunne laget lista mye lengre, mye bra er gitt ut, men i fare for å ødelegge vennskapet, holdt vi oss til topp 3. De var vi skjønt enige om :)

#1.
Dr. John - Locked Down

Det ble tidlig klart for Sur at årets plate var kommet, allerede i april. Den satt som pinn i kuskit!
Sild ble presentert for plata på en kjøretur til Sur. En drittkjedelig strekning, ble plutselig morsom. 3 timer ble som 10 minutt...
Sur & Sild forsto allerede da at det skulle hardt gjøres å overgå denne i løpet av året.

Plata har en vanvittig bra produksjon av Black Keys gitarist Dan Auerbach. Nytt friskt skjeggete ungjyplingsrockeblod ble blandet med eldgammelt skjeggete New Orleans gumbo-voodooblod.
Fra start til slutt er plata en paradefremvisning av spillekunst og spilleglede.
"Dette er førstegang jeg virkelig har hatt sansen for moderne studioteknikk. Dette kunne vanskelig lages på 60-tallet" sier Sild. (Fotnote: Han får litt vondt når han sier det).
"Så, hvem er Dr. John og hva slags musikk lager han?" spør du.
"Veeeel, Dr. John er min nye fastlege" svarer Sur. "Han kurer depresjon, melankoli, gruff, dårlige dager, dårlige fester og gjør kjip øl/vin til magi".
Doktoren har for dete meste base i New Orleans, denne by hvor alle musikksjangere møtes i en djevelsk bra smeltedigel. (Or wot not?). Plata groover hinsides mye, passer like godt hele året, til mat som til bålbrenning, til rolig fisketur som til førjulsshooping med unger og kjerring, til jobbing som til sofakos, til sweetlovemaking som til grisepuling...
Det er vanskelig å beskrive plata, den bør høres. Høyt!
Det er umulig å velge favorittsang, Sur har skiftet 5 ganger og Sild tør ikke gjøre seg opp en mening.

Øl:

Vi poster allikevel en sang til dere:
You Lie. To akkorder gjennom hele sangen. Less is actually more!

#2.
Neil Young & Crazy Horse - Psycadelic Pill

Etter alt for mange år uten en gjenforening av rockens mest skranglete backingband og skranglegitarist (og helt) Neil Young, var året 2012 et storår. Først kom Americana og fikk 50% av fansen til å skjelve i buksene, mens resten 50% måtte åpne seg en øl!
Frykten for at magien var borte, var like ubegrunnet som frykten for den allerede utdøde (!)
maya-indianer tammen skulle kunne forutsi jordens undergang...
Var ikke de allerede døde selv???
Americana må du mene hva du vil om, men Psycadelic Pill er jælvi god!
Det humper og skrangler av gårde i det lange og brede! Crazy Horse galopperer etter deres høvding som alrdi før. Rir chef Neil utenfor stupet, er Crazy Horse like bak.
Old Black (den svarte gitaren), må ha vært satt under tortur, for lsike gitarlyder kommer ikke fra himmelen!
I det hele tatt. Elsker du den rockete, improvisoriske og rølpete Neil Young, har du noe å se frem til!

Øl:

Vi gir deg tittelsporet:

#3.
Bob Dylan - Tempest

Han synger som en kråke, og vi liker det. På sine eldre dager har Bob blitt den mannen han har ønsket å bli. En gammel bluesmann med hatt! Med seg har han en del av sine vante musikkere. Stilen er kjent fra de forrige platene, men med mindre av swingjazz (noen bedre ord?) enn før.
2-3 sanger ligger litt under par, og kan oppfattes som kjedelige, men ellers holder plata generelt høyt nivå.
Tittelsporet om Titanic går inn i kategorien "moderne klassikere", hyllesten til John Lennon, Roll On John, bør også nevnes.
Bob får vel få nye fans av denne plata, men trenger han egentlig det? Grunnen til at han får tredjeplassen er følgende:
Selv om denne plata ikke er "ei ny fantastisk Dylanplate!", så er den likevel bedre enn alt annet moderne faenskap som er blitt gitt ut i løpet av året. Bob på en moderat dag, går fortsatt for "god fisk".

Øl:

Videoen. Den er en klassiker. Leve humor-Bob :)

Et godt, lev vel!

"Vi leikar den leiken vi sjøl ville leike!"

Velkommen!

Bakgrunn:
Overeksponering av helvetes rosa faen jentebloggere!
Dette er en anti-kampanje mot det etablere rosabloggersamfunnet!
En anti rosablogg!

Vi aner ikke hva som skal fylle denne bloggen, men i forbannelse over all rosabloggingen burde det være en smal sak... Øl, whiskey, Tom Waits, musikk, gitar, damer, bålbrenning, røykling, fisking, god mat, osv

*Røykepause*
*Mer kaffe*

Formål:
Ingen verdens ting!
(Kanskje tjene to-tre kroner?)

Vi:
Sur &  Sild: To jævler og svirrebrødre. Den ernergiske og den avslappede.

Konklusjon:
Du blir ikke lykkeligere av å leve som oss.
Du blir ikke sunnere og får bedre helse.
Du blir ikke slank, pen, perfekt, sexy, skjønn eller fit av å følge våre råd. Bare underholdt!
Kanskje du til og med blir forbanna?

*Røykepause*

Musikk:
Janis Joplin. Top notch!
Vi elsker Janis, som Leonard Cohen og Johnny Winter gjorde i sin tid.
Da Sur var liten hadde han en kassett med Janis Joplin på. Denne slet han ut før han var blitt 12 år gammel.
Lite viste han om hvor grunnleggende det ble for hans musikk smak.
97 år senere er han fortsatt like glad i Janis.
Get It While You Can, Kozmic Blues, Turtle Blues, One Good Man, Maybe. Lista er lang og god.
Folk sier Janis ikke kunne synge. Dette er de samme folkene som mener at Bob Dylan har en dårlig stemme og at Tom Waits har en stygg stemme... Nuf said!
Hvis du er ute etter råskap, blues, whisky, ellevill sex, da er Janis dama for deg :)

Sild oppdaget Janis i bilen. På vei til Danmark. I en VW Caravelle ble Silds kjærlighet for Janis unnfanget. En skulle tro at Sild ble drittlei Janis Joplin, men det ble han ikke. I motsetning til Gasolin' som året før ble spilt hele veien fra Norge til Danmark.
Sild ble i midlertidig flink i å snakke dansk.
I senere tid var det via en betjent som satt fast i 60-tallet som tok opp igjen tråden.
Sild fikk høre Janis, Jimi og Pink Floyd. Han lærte seg å spille gitar og sette pris på god musikk.
Vi skåler for han i dag!

*Røykepause*

Stemmen. Den stemmen. Hun høres improvisert ut hele tiden. Ingenting er overlatt til perfeksjon, bare impulsive innfall. Det kommer rett i fra den alkoholmarinerte levra. Og vi liker det! Akkurat sånn som blues skal være.
Vi skåler for Janis i dag.
"Don't you turn your back on love!"

Film:

Down By Law:

Regi: Jim Jarmusch. 1986
Hovedroller: Tom Waits, Roberto Begnini & John Lurie

"Svart-hvitt og fine farger". Nede i sumpen i Louisiana møtes 3 mennesker i et fengsel. Omstendinghetene før dette er like originale som karakterene.
Jarmusch lager film som ingen andre. Ofte i svart-hvitt. Om mennesker som er på søken etter noe, men de vet ikke hva.
Down By Law har 3 slike figurer som ved tilfeldigheter møtes og blir nødt til å forholde seg til hverandre, til tross for at ingen vil det.
Filmen har en lun og fin humor, spesielt Begnini gjør en morsom figur.
Det er mye flott situasjonskomikk og morsomme scener.
Et solid håndverk blottet for Hollywoods tjas og fjas. Down By Law en herlig film. Sjarmerende på samme måte som en gammel bil, eller et håndskåret møbel.

Sitater:
"There is no room to swing a cat... Cat. The animal."
"I scream, you scream, we all scream for icecream!"
"It's a sad and beautiful world"
"If looks could kill, I am dead now"

Du vet ikke hva film er før du har sett Jim Jarmusch!
Andre filmer du bør se av han er:
Night On Earth
Stranger Than Paradise
Mystery Train